Praktisk fastlege- og jordmorveileder for screening, diagnostikk, ASA-profylakse og henvisning – inkludert håndtering av kvinner med prekonsepsjonell diabetes eller hypertensjon.
Kvinner med kjent diabetes eller hypertensjon bør optimaliseres før graviditet – fastlegen har en nøkkelrolle.
Oppfordre alle kvinner med kronisk sykdom til å optimalisere behandlingen og redusere risikofaktorer før svangerskap: unngå uttalt overvekt, sunn livsstil, røykeslutt og fysisk aktivitet. Både fedme og hyperglykemi er selvstendige risikofaktorer for preeklampsi og makrosomi.
De viktigste kontaktpunktene i svangerskapsomsorgen for glukose- og blodtrykksrisiko.
Vurder risiko for preeklampsi og diabetes. HbA1c ved risikofaktorer. Planlegg ASA ved indikasjon.
75–150 mg ASA til kvelden ved høy risiko. Start før uke 16.
OGTT (75 g) til gravide med ≥1 risikofaktor. Praktisk oftest uke 26.
Blodtrykk og protein ved hver kontroll. Økt frekvens i 3. trimester.
HbA1c etter DM-SV. Kardiovaskulær risikovurdering etter hypertensiv komplikasjon.
Glukosebelastning tilbys i uke 24–28 ved minst én risikofaktor. Preeklampsi = nyoppstått hypertensjon etter uke 20 + proteinuri ELLER organdysfunksjon. ASA-profylakse (75–150 mg) startes fra uke 12 og før uke 16 hos høyrisikogravide.
To separate testtidspunkt: HbA1c tidlig for å fange uoppdaget diabetes, og glukosebelastning i uke 24–28.
Tas for å avdekke udiagnostisert diabetes/hyperglykemi ved én eller flere av:
Tilbys ved én eller flere av:
HbA1c etter svangerskapsuke 16 er uegnet, og kan ikke brukes ved jernmangelanemi, hemolytisk anemi, større blødninger eller transfusjoner. Ved kjent diabetes eller allerede påvist DM-SV skal det ikke utføres glukosebelastning – disse henvises direkte.
75 g oral glukosebelastning (OGTT) etter 8–14 timers faste. Prøver: fastende + 2-timers verdi.
| Tilstand | Fastende | 2-timers OGTT | Handling |
|---|---|---|---|
| Normal | < 5,3 mmol/l | < 9,0 mmol/l | Ingen DM-SV Ny test unødvendig |
| DM-SV | 5,3–6,9 mmol/l | 9,0–11,0 mmol/l | Oppfølging Fastlege/jordmor |
| Diabetes oppdaget i svangerskapet | ≥ 7,0 mmol/l | ≥ 11,1 mmol/l | Henvis Spesialisthelsetjenesten |
| HbA1c | Betydning | Handling |
|---|---|---|
| 41–46 mmol/mol | Hyperglykemi i 1. trimester (ikke diabetes) | Henvis Spesialisthelsetjenesten |
| ≥ 48 mmol/mol | Diabetes oppdaget i svangerskapet | Henvis Spesialisthelsetjenesten |
Diagnostikk av DM-SV må baseres på glukosebelastning – ikke på fastende glukose alene i uke 24–28. Gravide kan ha DM-SV ved normal KMI og ung alder.
Kvinner som har hatt DM-SV har betydelig økt risiko for DM2 de nærmeste årene. Tilby HbA1c ca. 3–4 måneder postpartum, deretter regelmessig oppfølging av glukosestatus i primærhelsetjenesten.
Hypertensive svangerskapskomplikasjoner sees hos 7–10 % av gravide i Norge (kronisk hypertensjon 1–2 %, svangerskapshypertensjon 4–5 %, preeklampsi 3 %).
| Tilstand | Definisjon |
|---|---|
| Hypertensjon (generelt) | Vedvarende BT ≥ 140 mmHg systolisk og/eller ≥ 90 mmHg diastolisk (to målinger). |
| Kronisk hypertensjon | Kjent hypertensjon før svangerskapet, eller BT ≥ 140/90 påvist før uke 20. Oftest essensiell; mistenk sekundær årsak (nyresykdom) hos kvinner < 40 år. |
| Svangerskapshypertensjon | Nyoppstått BT ≥ 140/90 etter uke 20, uten proteinuri eller organaffeksjon. |
| Preeklampsi | Nyoppstått hypertensjon etter uke 20 kombinert med nyoppstått proteinuri (≥ 0,3 g/24 t eller protein/kreatinin-ratio > 0,3) ELLER andre tegn på organdysfunksjon. |
| Alvorlig preeklampsi | BT ≥ 160/110 og/eller alvorlige kliniske/laboratoriemessige tegn (se seksjon 6). |
| Eklampsi | Kramper hos kvinne med preeklampsi. Insidens 5/10 000 fødsler; kan opptre ante-, intra- og postpartum. |
| HELLP-syndrom | Hemolyse, forhøyede leverenzymer og lave trombocytter – alvorlig variant av preeklampsi. |
Preeklampsi krever ikke lenger proteinuri: nyoppstått hypertensjon etter uke 20 + proteinuri ELLER organdysfunksjon (f.eks. transaminasestigning, trombocytopeni, nyresvikt, cerebrale/visuelle symptomer, placentær affeksjon med tilveksthemming).
Ved preeklampsi henvises pasienten til fødeavdelingen. Tilstanden er uforutsigbar og kan forverres fra timer til dager. Innleggelse ved alvorlig preeklampsi (BT ≥ 160/110, alvorlige symptomer/funn, HELLP, mistanke om FGR). Nesten 90 % som utvikler eklampsi har kliniske symptomer først – ta hodepine, synsforstyrrelser og epigastriesmerter på alvor.
Ca. 20 % med kronisk hypertensjon utvikler «påsatt» preeklampsi. Når proteinuri allerede finnes, baseres diagnosen på andre tegn: raskt stigende blodtrykk, transaminasestigning, fallende trombocytter og placentær affeksjon (tilveksthemming).
Lavdose acetylsalisylsyre reduserer risiko for preeklampsi hos høyrisikogravide.
75–150 mg ASA per os om kvelden, fra svangerskapsuke 12. Ved 75 mg: frem til fødsel. Ved 150 mg: frem til uke 36.
Start før uke 16 – oppstart etter uke 16 har ikke vist forebyggende effekt.
| Høy risiko (én faktor → ASA) | Moderat risiko (to eller flere → ASA) |
|---|---|
|
|
Vurder det samlede risikobildet – flere risikofaktorer veier tyngre enn få. Gravide med SLE og fosfolipidantistoffer/antifosfolipidsyndrom bør bruke lavmolekylært heparin i tillegg til ASA (håndteres i spesialisthelsetjenesten). Ved lavt kalsiuminntak (< 600 mg/dag, uvanlig i Norge) vurderes kalsiumtilskudd.
Hovedmålet er å redusere risiko for maternell hjerneblødning – ikke å normalisere blodtrykket.
Behandling indiseres ved BT ≥ 150/100 mmHg. Mål: diastolisk 80–100 mmHg og systolisk < 150 mmHg. For gravide med kronisk hypertensjon / underliggende sykdom (f.eks. nyresykdom) er et normotensivt mål (110–140/85 mmHg) fornuftig. Unngå for rask/for streng senkning – kan gi truet uteroplacentær sirkulasjon og tilveksthemming.
| Medikament | Plass i behandlingen |
|---|---|
| Labetalol | Førstevalg Likestilt med nifedipin. Tablett gir effekt etter ca. 30 min. |
| Nifedipin | Førstevalg Likestilt med labetalol. Kan brukes ved akutt høyt BT. |
| Metyldopa | Andrevalg (senere effekt, bivirkningsprofil). Kan kombineres. |
| Amlodipin | Ikke anbefalt Byttes til labetalol/nifedipin før planlagt svangerskap eller ved påvist graviditet. |
| ACE-hemmer / ARB | Kontraindisert Skiftes før planlagt svangerskap eller ved påvist graviditet. (ACE-hemmer trygg ved amming.) |
Ved akutt høyt BT: forsøk nifedipin eller labetalol tabletter for gradvis senkning. Nifedipin sublingualt 5–10 mg kan forsøkes før iv-behandling. Alvorlig/behandlingskrevende hypertensjon og alvorlig preeklampsi håndteres i fødeavdeling med kontinuerlig overvåkning; MgSO₄ som krampeprofylakse ved truende/etablert eklampsi.
Praktisk henvisningslinje i tråd med nasjonal veileder. Håndteringen av isolert svangerskapshypertensjon nær termin er strammet inn fra 2020.
| Situasjon | Handling |
|---|---|
| Svangerskapshypertensjon (BT ≥ 140/90) | Vurderes ved fødeavdelingen for induksjon fra uke 39+0 – også når hypertensjonen ikke behandles medikamentelt. |
| Nyoppdaget hypertensjon (BT ≥ 140/90) i svangerskapet | Henvises til spesialisthelsetjenesten. |
| Hypertensjon nær termin (siste 1–2 uker) | Kan kreve telefonisk kontakt med vakthavende for rask time innen få dager. |
| Behandlingstrengende hypertensjon (BT > 150/100) eller mistanke om preeklampsi | Øyeblikkelig hjelp Alltid telefonisk kontakt i tillegg til skriftlig henvisning. |
Ved isolert (ukomplisert) svangerskapshypertensjon eller kronisk hypertensjon anbefales det ikke forløsning før uke 37 uten maternelle/føtale komplikasjoner; ved isolert hypertensjon avventes induksjon oftest til 39 fullgåtte uker. Disse gravide følges tett mot slutten av svangerskapet og postpartum pga. risiko for økende blodtrykk og påsatt preeklampsi.
Kvinner med gjennomgått preeklampsi eller svangerskapshypertensjon har økt residivrisiko og bør få ASA-profylakse i neste svangerskap (tidligere preeklampsi = høyrisikofaktor). Tilby prekonsepsjonell rådgivning.
For detaljert postpartum-oppfølging, se senterets egen veileder: postpartum.jarlsberglegesenter.com.